Snus i EU og EØS
EU forbyr snus
I 1992 vedtok EU et direktiv som forbyr salg av all tobakk "for oral bruk som ikke skal røykes eller tygges", noe som omfatter snus (men ikke skråtobakk eller nesesnus), i medlemslandene.
Det som aktualiserte EUs tiltak, var en økt og aggressiv markedsføring av amerikansk snus - et relativt nytt og ukjent produkt - i unionen.
Motiveringen til snusforbudet fant EU i en rapport fra WHOs kreftforskningsinstitutt IARC. Rapporten påviste en sammenheng mellom kreft og bruk av snus. På dette tidspunktet, på midten av 1980-tallet, var det gjort lite forskning på svensk snus. WHO/IARCs rapport var derfor i hovedsak innrettet på studier av snusliknende produkter fra andre land, for eksempel India. Først på 1990-tallet ble det publisert flere banebrytende forskningsrapporter om svensk snus.
Sverige får unntak
EU og snusforbudet ble et hett diskutert tema i forbindelse med Sveriges medlemsskapsforhandlinger i 1994. Opinionsstormen hjalp de svenske forhandlerne med å drive gjennom et såkalt permanent unntak, slik at snusbruken kunne fortsette som før i Sverige. Derimot ble Sverige tvunget til å la være å eksportere snus til andre medlemsland.
Norge får unntak
EØS-avtalen tredde i kraft i 1994 og omfatter EUs medlemsland samt EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen er til for at landene skal ha felles regelverk når det gjelder for eksempel handel. I forbindelse med at Norge ble med i EØS, ble det forhandlet fram et unntak fra EUs snusforbud og derfor har snusproduksjonen i Norge og importen av snus fra Sverige aldri vært berørt av direktivet.
Kreftadvarselen tas bort
I henhold til direktivet fra 1992 skulle det også stå en spesiell advarsel - "Kreftfremkallende" - på alle røykfrie tobakksvarer.
På slutten av 1990-tallet ble det publisert flere svenske undersøkelser som ikke påviste noen sammenheng mellom svensk snus og kreft. Dette førte til at den svenske riksdagen, regjeringen og den svenske Socialstyrelsen krevde at EU skulle godkjenne at kreftadvarselen kunne fjernes. Det skjedde gjennom et vedtak i Europaparlamentet og Ministerrådet i juni i 2001. Den nye advarselen på røykfrie tobakksvarer lyder "Denne tobakksvaren kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende". Kreftadvarselen ble fjernet i Sverige i 2002 og i Norge i 2003.
Prøving for EU-domstolen
Swedish Match initierte deretter en rettsprosess med argumentet at EU overskred sin myndighet da forbudet ble innført, at forbudet er diskriminerende, dårlig tilpasset virkeligheten og vilkårlig.
I november 2002 la en tysk forvaltningsdomstol fram spørsmålet om snusforbudet er forenelig med EUs lovgivning, for EU-domstolen i Luxembourg.
En enstemmig riksdag oppfordret i mars 2003 den svenske regjeringen til å "kraftig argumentere mot snushandelsforbudet og også på andre måter arbeide for at EUs dårlig underbygde forbud raskt avskaffes", i forbindelse med rettssaken i EU-domstolen.
I mai 2003 sendte også High Court i Storbritannia spørsmålet om snusforbudet var lovlig, videre til EU-domstolen.
EU-domstolen fremla sin dom 14. desember 2004. Domstolen mente at direktivet om snusforbud er forenelig med EU-retten og at det derfor fortsatt skal gjelde.
I forbindelse med dommen ga Swedish Match blant annet følgende kommentar:
"Den nåværende situasjonen er bare til fordel for de store sigarettselskapene. Snusforbudet er absurd og må erstattes med en bedre regulering. Uavhengig av EU-domstolens avgjørelse i dag er Swedish Match av den oppfatningen at forbudet ikke kommer til å vare særlig lenge. Det finnes ingen rasjonelle årsaker til å frata EUs sigarettrøykere tilgangen til et mindre helsefarlig alternativ til sigaretter.